Neseplastikk > Carolines neseoperasjon i Trondheim

Etter neseoperasjonen jeg tok i februar har en del jenter spurt meg om operasjonen. Så her kan dere finne all informasjon rundt den, så håper jeg noen får litt nytte av det og ikke tar noen forhastede valg :-)


Det er ingen hemmelighet at jeg liker å fikse på utseendet mitt og tidligere hadde et sterkt kompleks for nesen min. Selvbildet mitt har alltid blitt tynget av den, jeg kunne stå på badet og sminke meg leeenge uten bli helt fornøyd, nettopp fordi jeg syntes nesa var stygg uansett. Jeg ville ikke bli tatt bilde av før uten å holde noe foran ansiktet mitt for eksempel. Jeg hatet å sitte ved siden av folk i en viss vinkel - fordi jeg hatet profilen min. Så med andre ord var dette et seriøst problem for meg. Allerede da jeg var 13 år var jeg sikker på at dette var noe jeg ville fikse. 


Da jeg fyllte 19 år hadde jeg endelig nok penger til å ta denne operasjonen, så jeg ringte den første og nærmeste klinikken jeg fant, som var Aleris i Trondheim. Konsultasjonen gikk fint, det hørtes ut som at kirurgen min (Ivan Pavlovic) hadde lang erfaring som plastisk kirurg, svarte på spørsmålene jeg hadde og virket selvsikker på det han gjorde. Så jeg ringte tilbake en uke senere og avtalte operasjonsdato. Før den tid fikk jeg en kontrakt jeg måtte skrive under på. Der stod det informasjon om forhåndsregler, at jeg måtte faste 6 timer før operasjonen, unngå alkohol og røyk to uker før osv. Noe som ikke var et problem heller, hehe. Blant annet stod det at det kan oppstå komplikasjoner og at det ikke er noen garanti for at pasienten blir fornøyd. 
Jeg vet ikke hvordan det fungerer med andre slike klinikker i Norge, men her burde man allerede bli skeptisk. At klinikken ikke ville ta ansvar for om det kunne oppstå komplikasjoner er da på ingen måte positivt? Men nei, jeg var for opptatt av at denne operasjonen måtte skje så raskt som mulig så jeg var ikke villig til å dra på flere konsultasjoner. Dette angrer jeg på nå.


Selve operasjonen


Da vi kom frem til Aleris ble vi møtt med noen hyggelige sykepleiere som ba oss vente litt. Etter en time med venting fikk jeg snakket med Ivan for å gå over hva som skulle skje og helt ærlig så var jeg livredd. Venterommet var ikke det jeg trodde det skulle være. Jeg trodde jeg skulle få et eget rom å vente på. Det var et stort rom, med andre pasienter og kun gardiner som skilte oss. Tiden gikk og med ventetiden, bygget angsten seg opp. I to timer satt jeg der og ventet, sendte meldinger frem og tilbake med mamma, som ikke fikk være med inn. Dette var det verste med hele opplevelsen for min del. Jeg fikk panikk/angstanfall og jeg måtte bli bedøvd med beroligende flere ganger i løpet av ventetiden. For en person som allerede slet med angst så var ikke dette drømmesituasjonen å være i...


Jeg husker ikke så mye av tiden da jeg våknet etter narkosen. Et minne er at tre sykepleiere og mamma stod rundt sengen jeg lå i, det lå blod på skjorten jeg hadde på meg. Jeg skrek. Fortsatt livredd. Sykepleierne var omtenksomme. De trøstet meg og kom med både mat og is. Jeg hadde heller ikke noe vondt der og da, så jeg hadde egentlig bare gjort ting mye verre for meg selv med å engste meg sånn. Ellers ble jeg gidd lite informasjon om hva jeg skulle gjøre senere. Jeg fant ut det meste selv gjennom Google og forum, som hvordan man renser arret osv.  


Dagene etter


Vi sov en natt på Scandic ved Solsiden, før vi reiste tilbake til Kristiansund dagen etter. Jeg følte ingen smerter og ingen ubehag første natten. Da skjønte jeg ikke hvorfor jeg hadde orket å grue meg så sinnsykt. De to neste ukene var jeg i dårlig form og det var nok på grunn av antibiotikaen jeg måtte gå på for å unngå infeksjon. Jeg gikk med plast over nesen, noe papir under nesen for å stoppe blødninger og tamponger inni som jeg skulle dra ut selv etter ca to uker. Å dra ut tampongene svidde noe seriøst inni helvete, men ellers opplevde jeg ikke noe særlig smerter, bare ubehag siden jeg måtte puste med munnen 24/7 og ikke fikk sovet ordentlig. Mamma var til stor hjelp etter operasjonen. Det er viktig å ha noen til å hjelpe seg etter en plastisk operasjon, siden medisinen man må gå på gjør at man blir ganske slapp og hjelpesløs, hehe.


Da jeg dro av plasten 14 dager etter operasjonen. Utseendemessig ser det OK ut. Ikke perfekt, men bedre enn hvordan det så ut før. Praktisk er det noe annet. Luktesansen min har faktisk minsket.. det bryr meg ikke så mye, jeg er mest opptatt av utseendet. Jeg har nettopp vært på 6-måneders-kontroll og da kjente kirurgen på nesen at det fortsatt er hevelse i den og han sa at det var derfor det føles ut som jeg puster dårligere og lukter mindre. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake til våren igjen og om jeg fortsatt ikke er fornøyd da så kunne vi snakke om å kanskje ta en ny operasjon, men da må jeg betale en egenandel sa han. Ærlig talt stoler jeg ikke nok på han til å la han operere den på nytt, siden den ikke ble akkurat slik jeg hadde ønsket. Jeg har også spurt om før og etter-bilder som har blitt tatt av kirurgen og det fikk jeg ikke av å spørre face2face, da måtte jeg sende mail på grunn av personvern. Rart når jeg ER personen det gjelder, men så gjorde jeg det uansett da. Det gikk noen uker, så ringte jeg igjen og spurte hvor de ble av. Åh, de skal bli sendt nå, sa resepsjonsdamen. En uke etter det igjen fikk jeg to kornete bilder på hvert sitt A4-ark i svarthvitt. Det ble for vanskelig å sende de via mail til meg eller noe slik at jeg fikk ha de på pcen altså...

Etter å ha snakket med ei venninne av meg som gjorde det i Iran så er jeg ganske sikker på at jeg skal ta den neste operasjonen min der. Ikke bare ble nesa hennes slik hun ville den skulle bli, selve operasjonen kostet bare 5000 kr! Er så sjalu over valget hennes. IRAN NEXT.


Mitt tips til deg som vurderer plastisk kirurgi: Ikke vær like spontan som jeg var og ta den første klinikken du kommer over. Og Ikke vær redd for å grille kirurgen med spørsmål når du er på konsultasjon, og besøk flere kirurger før du bestemmer deg. Spør om før og etter-bilder, om navn på pasienter de har hadd før slik at du kan kontakte de og spørre hvordan resultatet deres ble. Jeg fikk ingen av delene, på grunn avpersonvern men jeg vet om mange andre kirurger som til og med har åpne kontoer på instagram der de legger ut resultater fra operasjonene de har gjort! Kunne jeg gjort noe annerledes, ville jeg heller dratt til Oslo på konsultasjon. Kanskje til og med i utlandet, for i Norge er vi ikke like utviklet innenfor neseplastikk som for eksempel i Tyskland og Spania. Og ikke tenk så mye på pris. Neseoperasjonen min kostet 32K  (hibiscrub, smertestillende og antibiotika måtte jeg kjøpe selv) og jeg ville gjerne betalt mer for et bedre resultat. Et annet tips er å ikke se på videoer av neseoperasjoner, for det er bare kvalmt og kan gjøre deg mer engstelig enn du allerede kommer til å bli på operasjonsdagen. Trust me. Det er ingen grunn til at du trenger å vite hva kirurgen gjør når han opererer deg om du skal ta full narkose, for du sover bare gjennom det uansett. Tenk mer på resultatet enn operasjonen for resultatet er permanent og operasjonen er du liksom ikke tilstede i.. når noen spør meg om det gjorde vondt blir jeg litt sånn .... jeg vet ikke, jeg sov?? men skjønner at folk som ikke har vært i narkose før kan misforstå det da. 


Long story short til usikre sjeler; Ikke operer nesa di i Norge.

kilde: http://carolinesofiee.blogg.no/1436301211_min_neseoperasjon.html

Kommentarer (2):

Anonym
12.12.17 12:56

Har selv vond erfaring med Ivan Pavlovic etter å ha hastet meg til å bruke han fordi han være nærmest og rimeligst. Angrer til den dag i dag da han fullstendig ødela ansiktet mitt med noe så enkelt som en fillerinjeksjon. I etterkant vet jeg at prosedyren hans er helt utenfor normalen og dette har ikke noe han hadde veldig god greie på. En skam at de får holde på slik i Norge. 


Anonym
12.12.17 12:56

Har selv vond erfaring med Ivan Pavlovic etter å ha hastet meg til å bruke han fordi han være nærmest og rimeligst. Angrer til den dag i dag da han fullstendig ødela ansiktet mitt med noe så enkelt som en fillerinjeksjon. I etterkant vet jeg at prosedyren hans er helt utenfor normalen og dette har ikke noe han hadde veldig god greie på. En skam at de får holde på slik i Norge.